I et hvert demokrati vil en oppleve utfordringer. Et eksempel på dette kan være at det kun er de rike og mektige som har ressurser og tid til å delta i de demokratiske prosessene. Skomakeren, syersken og bakeren er og var opptatt med å brødfø egen familie. Et annet eksempler er populisme. En ideologi som har som mål og nå grasrota, eller «vanlige folk», i motsetning til eliten i landet (Ravik Jupskås 2021). Det er i utgangspunktet ingenting galt med det, men om målet er å bli gjenvalgt og ikke nasjonens beste, vil det etter hvert bli et problem.
For å forhindre at det politiske liv ble forbeholdt den mektige delen av befolkningen, og at ønske om gjenvalg ikke skulle gjennomsyre politikken ble det innført loddtrekning til folkerådet i Athen. Folkerådet besto av 500 menn, og ble skiftet ut hvert år ved loddtrekning (Mæhle et.al 2021). Også denne varianten hadde sine demokratiske begrensinger (Legg merke til at det var snakk om 500 menn. Halve befolkningen, kvinnene, ble derfor utelatt fra de demokratiske prosessene. Videre kunne ikke slaver og de fattigste i befolkningen velges inn i det greske «Boule»/råd).
Vika VGS har valgt å innføre noen av de samme prinsippene om bruk av loddtrekning i vårt skoledemokrati. Alle elever på skolen, uansett bakgrunn, står til valg til elevrådet. For å forklare hvordan dette foregår må vi dele skolen inn i to grupper. Gruppe 1 er elever som har et ønske om å delta i elevrådet. I dette eksempelet sier vi at fire elever i hver klasse ønsker å bli representanter. To fra hver klasse skal velges ut ved loddtrekning. Elev A, B, C og D står til valg. Etter loddtrekningen blir det klart at A og C blir elevrådsrepresentanter. Elev B og D går nå inn i det som blir gruppe 2.
Gruppe 2 består av alle skolens elever som ikke meldte inn et ønske om å delta i elevrådet, pluss elevene som ikke vant loddtrekningen i gruppe 1. I gruppe 2 skal to representanter fra hver klasse trekkes. Når denne loddtrekningen er fullført, har vi et elevråd bestående av to representanter og to vararepresentanter fra hver av våre seks klasser.
På denne måten håper vi å oppnå et elevråd som representerer elevsammensetningen på skolen, og det mener vi at vi har fått til. Det må nevnes at ingen på Vika VGS har drevet elevrådsvirksomhet etter denne metoden før, hverken elever eller lærere. Vi kan se på det som skoledemokratisk innovasjon. Dette er et pilotprosjekt som må evalueres mens vi holder på, og viser det seg å være en suksess er det verdt å beholde.
To av elevene som ble trukket ut til å delta i elevrådet er William Lyngstad i 1STC og Felicia Nova Franck i 1STD.
Felicia var en av rundt 180 elever som sto med litt forhøyet puls i skolegården mellom Vika VGS og Ruseløkka skole. Haugevis av nysgjerrige barn fra Ruseløkka skole klatret opp i trær, tak og på gjerder for å få med seg hva rabalderet i nabogården dreide seg om.
Felicia, 1STD. Foto: Rolf Bjørnar Jemne.
Her sto Felicia og følte på spenningen. Pulsen steig. Øyne møtes. Flere og flere representanter ble ropt opp. Det ble applaudert for hver ny representant. Plutselig sa Lærer-Rune det: «Felicia Nova Franck, 1STD». Felicia ble først veldig overasket, og så kom skepsisen. Når det skal velges fire representanter fra hver klasse vil en uansett kjenne en del personer fra før. Flere og flere av Felicia sine bekjente ble ropt opp, og skepsisen ble til glede og tro på at dette kom til å bli bra.
Det tok ikke lang tid før historiens første elevrådsmøte fant sted. Felicia forteller at da elevrådsrepresentantene møttes for første gang, fikk de høre hvilken rolle de skulle spille i demokratiet på skolen. Det overasket Felicia og de andre representantene hvor mye elevrådet får være med å bestemme over og hvilken påvirkningskraft de vil ha. På spørsmål om fordeler og ulemper ved å valget, trekker hun frem spenningen ved den innovative valgprosessen, men hun stiller seg også litt kritisk, da elevrådet kan gå glipp av engasjerte elever som ønsker å bidra.
William Lyngstad har også blitt trukket ut til å være elevrådsrepresentant. Han ser på Vika VGS sin modell som innovativ. Han har sittet i elevråd tidligere, og trives med det. William er derfor fornøyd med å bli trukket ut. Både Felicia og William deltok på det første møtet, og de fikk kyndig hjelp av elevrådsrepresentanter fra Oslo Katedralskole og Elvebakken til oppstarten. William er positiv til elevrådsmodellen, blant annet fordi den kan bidra til at personer som vanligvis ikke hadde turt å stille til valg får sjansen. På den andre siden kan elever som ikke ønsker å bidra også bli trukket ut.
Vika VGS tråkker opp en ny sti, og det er positive og negative sider ved alt, men det er verdt å nevne at Vika VGS vekker oppsikt i utlandet. Skolen får positiv omtale i Belgia, Canada og Nederland for sitt forsøk på å endre måten en tenker rundt elevdemokrati. Pilotprosjektet har også blitt diskutert i Filippinene av det som er en av verdens fremste akademikere innen deliberativt demokrati, Nicole Curato.
Vika VGS mener vi er inne på noe spennende, og det gjør også en majoritet av elevene. Vi tar til oss all ros og kritikk som rettes mot prosjektet og håper at det kan utvikles til noe produktivt og spennende ved hjelp av elevene på skolen. Vi stoler på elevene våre, og vi mener at alle elevene her på Vika vil være gode elevrådsrepresentanter.